Ep.136 - Hadle Rasmus Bjuland || Kampen for kristne verdier

Kort oppsummering

Hadle Rasmus Bjuland, leder for KrFU, forteller om politisk kall, lojalitet, verdikamp og behovet for en ny kristen tydelighet i offentligheten. Fra oppveksten i en stor søskenflokk på Jæren og de første valgkampoppgavene foran Coop Mega, vokser det frem en fortelling om å stille opp, ta ansvar og bli værende når det koster.

Hovedsaken er KrFUs forsøk på å være en ideologisk spydspiss for KrF i spørsmål som kjønnsideologi, ruspolitikk, familie og kristent menneskesyn. Hadle advarer mot en frihetsforståelse uten grenser og mot en overfladisk konservativ bølge uten kristen rot. Sann frihet krever ansvar, rammer og vern om de sårbare. Derfor trenger unge kristne frimodighet til å stå fast, også når de står alene.

Fra Jæren til politikken

Hadle vokser opp i en søskenflokk på sju, som "dritten i midten" med tre eldre og tre yngre. Det gir en jordnær inngang til politikken. Før han hadde store ideologiske analyser, sto han utenfor Coop Mega og ba folk krysse av for storebroren og stemme KrF.

Det var slik gnisten kom. Ikke gjennom et eliteprosjekt, men gjennom familie, lokalt ansvar og praktisk dugnad. Politikklivet begynte med å gjøre en jobb fordi noen trengte ham.

Det sier noe viktig om kristent samfunnsengasjement. Kall kan begynne lite. Man møter opp, tar ansvar, blir betrodd mer, og oppdager etter hvert at dette faktisk er en vei å gå.

Lojalitet og utholdenhet

Et gjennomgående poeng er lojalitet. Hadle snakker om å stå i motgang, ikke gi opp ved første skuffelse og bygge kultur over tid. Det gjelder politikk, men også menighet og organisasjonsliv.

Mange er raske til å forlate fellesskap når det blir krevende. Men kristen dannelse handler også om utholdenhet. Man må kunne kjempe for endring innenfra, bære frustrasjon og likevel være trofast.

Dette er ikke det samme som blind partilojalitet. Det finnes grenser. Men Hadle representerer en type kristent ansvar der man ikke bare kritiserer fra sidelinjen, men går inn og arbeider.

KrFU som ideologisk spydspiss

Hadle ønsker at KrFU skal være mer enn et støttehjul for KrF. Ungdomspartier former ofte moderpartienes politikk i tiårene som kommer, og derfor er det avgjørende hva KrFU våger å si nå.

Etter KrFs svake valgresultat i 2021 og endringer i ledelsen opplevde KrFU at tiden var inne for ny tydelighet. Verdispørsmål måtte ikke lenger pakkes bort eller nevnes forsiktig.

Kjønnsideologi, ruspolitikk, familiepolitikk og kristent menneskesyn ble satt høyt på agendaen. Dette er ikke symbolsaker. Det er saker som former barn, kropp, oppdragelse og samfunnets moralske språk.

Kjønn i skolen og ideologisk formasjon

KrFU har vært tidlig ute i spørsmål om kjønn i skolen, Rosa kompetanse og ideologisk påvirkning av barn og unge. Hadle peker på at dette ikke bare handler om enkelttimer eller undervisningsopplegg, men om hvilken virkelighetsforståelse barn får.

Hvis barn læres opp til at kjønn er flytende, at identitet defineres innenfra, og at kroppen ikke er grunnleggende, undermineres skaperordningen. Det skaper forvirring der voksne burde gi trygghet.

Her trengs kristne ungdomspolitikere som ikke skammer seg over å si at det finnes to kjønn, og at barn trenger rammer som bygger på virkeligheten.

Ruspolitikk og frihetens falske slagord

Ruspolitikken blir en viktig test på frihetsforståelsen. Mange ungdomspartier går langt i liberalisering eller legalisering, ofte med slagord som "hjelp, ikke straff".

Hadle mener dette ofte blir en retorisk felle. Selvfølgelig skal mennesker få hjelp. Men det betyr ikke at samfunnet skal gi opp sanksjoner, grenser og tydelige normer. Hjelp og ansvar står ikke i motsetning.

Kristent menneskesyn vet at mennesket er verdifullt, men også sårbart og syndig. Grenseløs frihet kan ødelegge særlig de mest sårbare. Derfor er restriktiv ruspolitikk ikke mangel på omsorg, men en måte å verne mennesker på.

Frihet uten ansvar er ikke frihet

Samtalen går dypere inn i samfunnets liberalistiske frihetsforståelse. Frihet blir ofte forstått som fravær av grenser: Min kropp, mitt valg, min identitet, min rus, mitt liv.

Hadle peker mot en annen forståelse. Sann frihet forutsetter ansvar, kjærlighet, rammer og vern om andre. Et samfunn uten grenser blir ikke mer barmhjertig. Det blir hardere for oss som mangler stabilitet, familie og modenhet.

Kristen politikk kan derfor ikke bare spørre hva individet vil. Den må spørre hva som bygger mennesker, familier og fellesskap.

Den konservative bølgen

Hadle ser tegn til en konservativ bølge blant unge. For første gang på lenge ser holdningsundersøkelser ut til å vise at unge beveger seg mer konservativt. Mange er lei av normløshet, rotløshet og grenseløshet.

Dette er håpefullt. Unge søker ansvar, forpliktelse, tilhørighet og faste punkter. Det kan være et tegn på at kulturens løfter om frihet ikke holder.

Men vi må også være våkne. Ikke all konservatisme er kristen. Noe kan være kynisk, opportunistisk, egoistisk eller bare reaksjonært. Kristne må ikke forveksle anti-woke energi med disippelskap.

Konservatisme må ha kristen rot

Hadle advarer mot en overfladisk konservatisme. Hvis konservatismen bare handler om orden, irritasjon over venstresiden eller egen frihet, blir den for tynn.

Kristen konservatisme må bygge på mennesket som skapt i Guds bilde. Den må ha omsorg for svake, barn, ufødte, rusavhengige, familier og mennesker som faller utenfor. Den må være preget av kjærlighet, ikke bare motreaksjon.

Dette er viktig for en ny generasjon. Vi trenger ikke bare tøffere stemmer. Vi trenger dypere røtter.

Unge kristne i en sekulær tid

Mot slutten handler samtalen om hvordan kristne ungdommer kan stå støtt. Svaret er ikke først og fremst politisk teknikk, men å være rotfestet i troen, Bibelen og menigheten.

Unge kristne må vite hva vi tror, og hvorfor. De må våge å tale, også når de står alene. Og de må forstå at det å stå for kristne verdier ikke er ekstremisme, men trofasthet mot virkeligheten.

KrFU kan være en arena for dette, men kallet er større enn partiet. Det handler om en generasjon som våger å være salt og lys.

Hva står igjen

Det som står igjen, er et bilde av kristent ungdomspolitisk mot. Hadle Bjuland representerer en generasjon som ikke vil gjøre kristne verdier til pynt, men til grunnlag for faktisk politikk.

Kampen for kjønn, familie, ruspolitikk, grenser og ansvar er ikke nostalgi. Det er omsorg for mennesker. Sann frihet trenger rammer. Et samfunn uten grenser svikter de sårbare først. Derfor trenger vi unge kristne som er tydelige, rotfestede og villige til å stå i kampen lenge.