Ep. 167 - BBC og NRK tatt i løgn

Kort oppsummering

BBC-skandalen om klippingen av Trumps tale etter valget blir inngangen til en bredere samtale om sannhet, medier, løgn, trosfrihet, familie og egne blindsoner. Vi peker på at BBC manipulerte et klipp slik at det hørtes ut som Trump oppfordret til vold, og at NRK har gjort samme type klipping. Selv om man misliker Trump, er løgn fortsatt løgn.

Hovedpoenget er at sannhet ikke er et taktisk verktøy. For kristne er sannhet hellig fordi Gud er sannhetens kilde, og løgnen tilhører djevelens vesen. Derfor kan vi ikke bruke manipulasjon for å bekjempe manipulasjon. Episoden beveger seg videre til Kristiansand Frikirke og trosfrihet, fødselstall og barn som velsignelse, sorg og slekt, og en lytterutfordring om confirmation bias. Alt bindes sammen av behovet for sannhet med ydmykhet.

BBC-skandalen og et klipp som lyver

Samtalen åpner med BBC-skandalen, der britisk TV ble avslørt for å ha klippet en tale av Donald Trump på en misvisende måte i forbindelse med stormingen av Kongressen. Klippet fikk det til å fremstå som om Trump oppfordret til vold, mens talen også inneholdt en oppfordring til å demonstrere fredelig og patriotisk.

Vi peker på at NRK har gjort det samme: klippet setninger sammen slik at det samme inntrykket skapes. Det er ikke en liten redigeringsglipp. Det forandrer meningen.

Man kan mene mye kritisk om Trump. Vi gjør det selv. Men en sak blir ikke sannere av at løgn rammer en person man misliker. Hvis mediene fordreier virkeligheten for å støtte en fortelling, er det et moralsk problem.

Sannhet er ikke sideavhengig

Dette blir et større prinsipp: Sannhet er ikke avhengig av hvilken side den tjener. Kristne kan ikke akseptere løgn fra BBC, NRK, høyresiden, venstresiden, Trump-motstandere eller Trump-tilhengere.

Johannes 8,44 ligger under: Løgnen hører djevelen til. Det betyr at løgn aldri kan være et legitimt våpen for sannheten. Hvis vi bruker løgn for å forsvare en god sak, ødelegger vi saken innenfra.

Dette er særlig viktig i kulturkrigen, der begge sider kan fristes til å klippe, spisse, overdrive og manipulere for å vinne. Målet helliger ikke middelet. Kristne må være mer redde for å lyve enn for å tape en debatt.

Medier, ekkokamre og selektiv virkelighet

Vi løfter blikket til medienes rolle generelt. Store vestlige medier har i årevis kjørt en sterk negativ fortelling om Trump, samtidig som Bidens mentale svekkelse lenge ble underkommunisert før den ble umulig å skjule.

Poenget er ikke at alt Trump sier er sant eller at kritikk av ham er feil. Poenget er at mediene ofte ikke ser sin egen partiskhet. De lever i et ekkokammer som oppfatter seg selv som objektivt.

Steinar forteller om datteren som knapt hadde fått med seg 7. oktober i Israel, men hadde hørt mye om bombing og folkemord i Gaza. Det viser hvordan unge formes av selektiv informasjonsstrøm. Hvis hendelsene som starter en krig forsvinner, mens responsen står igjen alene, formes virkelighetsbildet.

Majoritetskulturens blindhet

Vi reflekterer over at mennesker i majoritetskulturen ofte tror vi er objektive fordi deres egne premisser er usynlige for oss. Kristne, derimot, har lenge levd som minoritet i en kultur som ikke deler vår tro. Det har tvunget oss til å se verden utenfra.

Det betyr ikke at kristne automatisk er objektive. Vi har også blindsoner. Men vi har i det minste mer erfaring med å kjenne majoritetskulturens språk, samtidig som vi ikke deler alle premissene.

Det gjør oss bedre rustet til å se når "nøytral journalistikk" egentlig er en fortelling med verdier, utvalg og ideologisk retning.

Ikke hevn, men sannhet

Vi sier tydelig at målet ikke er å hevne seg på venstresiden eller ta mediene. Målet er sannhet. Hvis konservative blir mer opptatt av å vinne enn å være sanne, blir vi lik det vi kritiserer.

Dette er en viktig selvransakelse. Det finnes en fristelse på høyresiden til å svare manipulasjon med manipulasjon, propaganda med propaganda, løgn med "vår løgn". Men da mister vi det kristne vitnesbyrdet.

Sannhet må være mer enn en taktisk fordel. Den må være en form for trofasthet mot Gud.

Kristiansand Frikirke og trosfrihet under press

Samtalen beveger seg videre til Kristiansand Frikirke, som har fått en bekymringsmelding om diskriminering fordi personer i likekjønnede forhold ikke får ha lederverv.

Statsforvalteren godtar ikke uten videre kirkens forklaring om at dette er trosutøvelse, men ber om konkrete avklaringer av hvilke verv homofile ikke kan ha. Vi reagerer sterkt på dette. Det viser at staten kan være på vei inn i kirkens indre teologiske rom.

Hvis sekulære myndigheter skal vurdere hvilke lederkrav en kirke får ha ut fra sin tro, er trosfriheten i spill. Dette kan bli en ny fase i kulturkrigen: Ikke bare hvilke verdier samfunnet har, men om kirken får leve etter sin egen bekjennelse.

Fødselstall og familien som rikdom

Midt i de tunge sakene ser vi et lyspunkt: Fødselstallene i Norge har steget for andre år på rad. Det er lite, men viktig. Kanskje finnes det en begynnende motreaksjon mot sekulær individualisme.

Alf Kåre deler personlig om svigermorens bortgang og hvordan familien samlet seg. Sorgprosessen ble en sterk påminnelse om verdien av slekt, barn, barnebarn, oldebarn og tro. Et liv rikt på relasjoner viser noe av Guds gode ordning.

Dette gjør barnespørsmålet konkret. Et samfunn uten barn blir fattig, ikke bare økonomisk, men menneskelig og åndelig. Når mennesker velger få eller ingen barn som ideal, kan de ende med tomhet.

Barn er ikke bare et privat valg

Vi snakker derfor om barn som del av skaperkallet. Det å få barn er ikke bare et privat livsstilsvalg. Det er knyttet til Guds befaling om å være fruktbare, til familie, samfunn og fremtid.

Alf Kåres spissformulering om at kristne bør få så mange barn som mulig, så tett som mulig, så fort som mulig, nevnes med glimt i øyet, men også med et alvor bak. Den sekulære offentligheten reagerer kraftig når kristne utfordrer individualismens normer.

Det viser hvor dypt barnespørsmålet stikker. Barn avslører hva vi egentlig tror om livet.

Confirmation bias og egne blindsoner

Mot slutten leser vi en lytter-epost som utfordrer oss på om vi er kritiske nok til informasjon som passer vårt syn. Lytteren peker på confirmation bias og ber oss være mer selvkritiske.

Vi tar det på alvor. Selvfølgelig kan vi ha blindsoner. Selvfølgelig kan vi lettere tro det som bekrefter vår virkelighetsforståelse. Derfor trenger vi lyttere som skriver, korrigerer og stiller gode spørsmål.

Dette passer godt med episodens hovedtema. Hvis sannhet er hellig, må vi også ønske sannhet når den rammer oss. Det er lett å avsløre BBC og NRK. Det er vanskeligere å avsløre egne svake punkter.

Hva står igjen

Det som står igjen, er et kall til sannhet med ydmykhet. BBC og NRK må kritiseres når de fordreier virkeligheten. Staten må motstås når den vil overstyre kirkens trosfrihet. Familien og barna må løftes frem som Guds gode gave.

Men vi må også være villige til å la sannheten ransake oss. Kulturkrigen kan ikke vinnes med løgn, manipulasjon eller blindhet. Hvis Gud er sannhetens Gud, må sannheten være hellig også når den koster vår egen side noe.