Ep.98 - John Money: Kjønnskonvertering, kjønnsroller og kjønnsidentitet
Episodebeskrivelse
Vi fortsetter serien om premissleverandører for den seksuelle revolusjonen med John Money, en av de mest direkte forløperne til dagens språk om kjønnsrolle, kjønnsidentitet og kjønnskonvertering. Money var ikke bare en fjern akademiker. Begrepene han arbeidet med er blitt en del av hverdagsluften i transdebatten, feminismen, barnehagepedagogikken og skoletenkningen.
Kjernen er spørsmålet om kjønn først og fremst er gitt eller formet. Money mente biologi spilte en rolle, men la stor vekt på sosialisering, oppdragelse og medisinske inngrep. Den tragiske historien om Bruce, senere David Reimer, viser hvor ødeleggende det kan bli når identitet settes over kropp og skapelse. Vårt kristne svar er at kjønn ikke bare er biologi, men skapt biologi med hensikt. Gud har skapt oss som mann og kvinne, og derfor kan vi ikke gjøre kjønn til et prosjekt vi selv konstruerer.
Kontakt oss på post@kulturkrigen.no. Les mer på www.kulturkrigen.no.
Sammendrag
Sammendrag og oppsummering er laget av KI og kan inneholde feil.
Kort oppsummering
Vi fortsetter serien om premissleverandører for den seksuelle revolusjonen med John Money, en av de mest direkte forløperne til dagens språk om kjønnsrolle, kjønnsidentitet og kjønnskonvertering. Money var ikke bare en fjern akademiker. Begrepene han arbeidet med er blitt en del av hverdagsluften i transdebatten, feminismen, barnehagepedagogikken og skoletenkningen.
Kjernen er spørsmålet om kjønn først og fremst er gitt eller formet. Money mente biologi spilte en rolle, men la stor vekt på sosialisering, oppdragelse og medisinske inngrep. Den tragiske historien om Bruce, senere David Reimer, viser hvor ødeleggende det kan bli når identitet settes over kropp og skapelse. Vårt kristne svar er at kjønn ikke bare er biologi, men skapt biologi med hensikt. Gud har skapt oss som mann og kvinne, og derfor kan vi ikke gjøre kjønn til et prosjekt vi selv konstruerer.
Begrepene som formet debatten
John Money ble født i New Zealand i 1921, flyttet til USA og arbeidet som psykolog, sexolog og professor ved Johns Hopkins University. Han er kjent for forskning på kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsroller, og han var en pioner i begrepsbruken som nå tas for gitt.
Han bidro til å popularisere og utvikle begreper som kjønnsrolle og kjønnsrolleadferd. Allerede i ordet rolle ligger det en antakelse: Kjønn er noe man spiller, noe man gjør, noe som formes av forventninger. Dette passet godt inn i feminismens opprør mot trange kjønnsrollemønstre, særlig 1950-tallets idealer for mann og kvinne.
Noe av denne kritikken kan ha truffet. Det finnes kulturelle kjønnsroller som er for trange, og det finnes variasjon mellom tider og kulturer. Men Money går dypere. Når begrepet kjønnsidentitet kommer inn, skilles kropp og person på en ny måte. Da kan et menneskes opplevelse av kjønn forstås som noe annet enn kroppen, og som noe man kan forsøke å forme.
Sosial konstruksjon og biologi
Money mente ikke at biologi betydde ingenting. Han var mer en delvis sosial konstruksjon-tenker. Han så både biologiske og sosiale elementer. På ett nivå er vi enige: Kultur, oppdragelse, språk, forventninger og miljø påvirker mennesker. Gutter og jenter formes av omgivelsene sine. Kjønnsroller ser ikke helt like ut i alle kulturer.
Men spørsmålet er hvor stor effekt sosialiseringen har, og hvor dypt biologien går. Vi mener biologien former oss mye mer enn Money og mange etterfølgere ser ut til å gjøre. Det finnes store sammenfall på tvers av kulturer fordi forskjellen mellom mann og kvinne ikke bare er et sosialt manus. Den ligger dypt i kroppen, hormonene, psykologien og skapelsen.
Dette blir avgjørende i spørsmålet om transition. Hvis kjønn hovedsakelig er sosialt konstruert, kan man tenke at det kan omformes. Hvis kjønn er biologisk og skapt, kan man ikke gå fra mann til kvinne eller kvinne til mann i egentlig forstand. Selv dagens transpraksis avslører at kroppen betyr noe: Hvis biologi ikke spilte noen rolle, ville hormoner og operasjoner vært meningsløse.
Bruce, Brenda og David Reimer
Den mest tragiske delen av episoden er historien om tvillingene Bruce og Brian Reimer. Bruce mistet penis som baby etter en mislykket omskjæring. John Money foreslo at Bruce skulle oppdras som jente, under navnet Brenda. Tanken var at dersom man begynte tidlig nok med oppdragelse, sosialisering og medisinsk behandling, kunne man forme en kvinnelig kjønnsidentitet.
Dette blir et nesten uhyggelig testtilfelle for teorien om sosial konstruksjon. Bruce ble fortalt at han var jente, sosialisert som jente og forventet å leve som jente. Men han slet voldsomt. Etter hvert fikk han vite sannheten, tok navnet David og forsøkte å leve som mann. Senere tok han sitt eget liv.
Vi håndterer dette med alvor. Det er et menneskelig drama, ikke bare et argument. Men nettopp fordi det er menneskelig, viser det hva som står på spill. Money mente så vidt vi forstår ikke at Bruce faktisk var jente, men at man kunne få ham til å leve og forstå seg som jente. Det viser hvor høyt han satte formbar identitet over kroppslig realitet.
Når teorien møter kroppen
Historien om David Reimer viser at kroppen ikke lar seg oppheve av språk, klær, leker, forventninger eller medisinsk konstruksjon. Han ble dratt mot det vi kulturelt ville kalle gutteting, selv om han ble sosialisert i motsatt retning. Dette beviser ikke at alle jenter og gutter alltid liker bestemte ting, men det viser at kropp, hormoner og skapelse faktisk betyr noe.
Samtalen kobler dette til dagens Norge. I barnehage, skole og pedagogikk står tanken om sosial konstruksjon sterkt. Man forsøker ofte å motvirke tradisjonelle kjønnsroller ved å oppmuntre jenter mot det maskuline og gutter mot det feminine. Bak dette ligger en antakelse om at forskjellene i stor grad er lært inn.
Vi mener dette blir farlig når det går fra å gi rom for variasjon til å fornekte skapelse. Det er godt at en gutt ikke presses inn i en trang karikatur av maskulinitet, og at en jente ikke presses inn i en trang karikatur av femininitet. Men det er noe helt annet å lære barn at kjønn er et prosjekt løsrevet fra kroppen.
Biologi, men mer enn biologi
Når vi legger vekt på biologi, mener vi egentlig mer enn biologi. For kristne er biologien ikke tilfeldig materie. Kroppen er skapt av Gud. Måten Gud har satt oss sammen på, har mening. Derfor blir kjønn ikke bare et naturvitenskapelig faktum, men en del av Guds kall og hensikt for mennesket.
Vi bruker ordet teleologi: hensikten og formålet med det skapte. Gud skapte oss som mann og kvinne med hensikt. Derfor har vi ikke rett til å tukle med kjønn som om kroppen bare er råmateriale for selvdefinisjon. Vi kan føle mye, prøve mye og kjempe med mye, men dypest sett kan vi ikke forandre det Gud har skapt oss som.
Dette betyr ikke at hvert eneste menneskes liv blir enkelt. Det finnes biologiske forstyrrelser, smerte, forvirring og dype identitetskamper. Men også da må utgangspunktet være at hvert menneske er skapt og villet av Gud som mann eller kvinne. Identiteten kommer ikke først fra følelsen. Den kommer fra Gud.
Hensikten ligger delvis i kjønnet
Et sterkt poeng i episoden er at hensikten med livet vårt delvis ligger i kjønnet vårt. Ikke fullt og helt, for mennesket er mer enn kjønn. Men kjønn er ikke uviktig. Er du født som kvinne, vil muligheten til å bli mor forme livet ditt, også om du ikke får barn. Er du født som mann, vil muligheten til å bli far forme livet ditt, også om du ikke får barn. Kroppen peker mot noe.
Dette er totalt motsatt av et selvskapende menneskesyn. Vi trenger ikke finne opp mening fra bunnen av. Vi mottar en kropp, et kjønn, en skapelse og en hensikt. Det kan være krevende, men det er også en gave. Vi er ikke blanke tavler som må konstrueres. Vi er skapt.
Derfor blir kampen om kjønnsidentitet så alvorlig. Den handler ikke bare om ord eller politikk. Den handler om hvor identiteten kommer fra. Kommer den fra Guds skaperverk, eller fra menneskets indre opplevelse og samfunnets bekreftelse?
Hva står igjen
John Money viser oss hvordan et begrepsskifte kan endre en hel kultur. Når kjønn blir rolle, identitet og konstruksjon, flyttes tyngdepunktet fra kroppen til opplevelsen, fra skapelse til sosialisering, fra Gud til menneskelig formbarhet.
Det som står igjen for oss, er at kristne må tale sant og håpefullt om kroppen. Vi skal ikke redusere mennesker til biologi, men vi skal heller ikke redde mennesker fra kroppen Gud har gitt dem. Mann og kvinne er ikke fengsler. De er skapelsesgaver med hensikt. Og frihet finnes ikke i å konstruere seg bort fra Guds design, men i å motta livet fra ham.
