Ep.45 - Pride - sex eller kjærlighet?

Kort oppsummering

Vi stiller et enkelt, men brennbart spørsmål: Handler Pride bare om kjærlighet, toleranse og mangfold, eller handler det også om sex, seksualisering, offentlig normbrudd og barn som trekkes inn i noe de ikke er modne for? Vi mener det er uredelig å late som om Pride-parader og Pride-symbolikk bare handler om kjærlighet når svært mye av uttrykket nettopp er eksplisitt seksuelt.

Hovedpoenget er ikke at kristne skal være flaue over sex. Gud har skapt sex som en god del av ekteskapet mellom mann og kvinne, knyttet til pakt, familie, fruktbarhet og barn. Nettopp derfor er sex ikke noe vi drar ut av soverommet, inn i barnebursdagen og ut i offentligheten som normoppløsende demonstrasjon. Pride sprenger rammer kristne mener er gode: mann og kvinne, ekteskap, privat intimitet, alder og barns vern.

Spørsmålet under hele Pride-debatten

Vi kommer ut av en Pride-måned der bildene, videoene og parolene fra parader rundt omkring gjør det nødvendig å spørre hva Pride faktisk er. Mange helt vanlige mennesker går i vanlige klær, og det finnes selvsagt elementer i Pride som ser ut som vanlig folkefest. Men det finnes også faste innslag av nakenhet, seksualiserte klær, lær, stropper, seksuelle markører, leketøy og uttrykk som er umulige å skille fra sex.

Da blir det for enkelt å si at Pride bare handler om kjærlighet. Hvis det var sant, måtte de seksuelle uttrykkene vært irrelevante. Men når seksualiteten tas ut i gaten, i en parade som markedsføres som familiedag og der barn står langs ruten, må vi få stille spørsmålet: Hvorfor er dette nødvendig? Hvorfor hører det hjemme der?

Vi ønsker ikke å late som om dette ikke finnes. Det er nettopp en del av problemet at mange offentlige aktører, skoler, kommuner og redaksjoner snakker om Pride med ord som kjærlighet, frihet, mangfold og inkludering, mens de seksuelle og ideologiske sidene tones ned eller benektes.

Sex er skapt av Gud, men ikke uten ramme

Vi begynner med å si tydelig at kristne ikke tror sex er skittent i seg selv. Gud har skapt mann og kvinne. Han har skapt ekteskapet. Han har sagt at mennesket skal være fruktbart og bli mange. Sex er en del av den ekteskapelige kjærligheten, og en konsekvens av sex er barn. Derfor hører sex hjemme i det større bildet av mann, kvinne, pakt, familie og fruktbarhet.

Men nettopp fordi sex er godt, må det ha rammer. Sex er intimt, nært og privat. Det kan snakkes om. Det skal ikke være et forbudt eller skambelagt tema. Foreldre bør snakke med barna om sex, kropp, ekteskap og Guds gode rammer. Men det er forskjell på å undervise sant og trygt, og på å gjøre seksualiteten offentlig, demonstrativ og tilgjengelig for barn som tilskuere.

Vi bruker et tankeeksperiment: Hvis kristne laget en offentlig parade for å feire kjærligheten mellom mann og kvinne, ekteskapet, familien og kjernefamilien, ville vi da hatt halvnakne mennesker, seksuelle klær, leketøy og eksplisitte seksuelle markører i toget? Nei. Ikke fordi sex ikke hører til kjærligheten, men fordi sex hører til en intim pakt, ikke til offentlig display.

Soverommet, barnebursdagen og det offentlige rom

Et av de tydeligste bildene i samtalen er forskjellen mellom soverommet og det offentlige rom. Soverommet må ikke forstås bokstavelig som det eneste stedet, men som bilde på en privat og intim ramme. Det er et rom barna ikke har fri tilgang til. Det finnes ting i et ekteskap som barna ikke er en del av, selv om foreldrene snakker trygt med oss om seksualitet.

Derfor sier vi at man ikke tar seksuelle klær, leketøy eller intime uttrykk ut av soverommet og inn i barnebursdagen. Man tar det heller ikke ut i gatene og kaller det bare kjærlighet. Når det likevel skjer i Pride-parader, viser det at Pride ikke bare handler om kjærlighet. Den handler også om å offentliggjøre seksualiteten og sprenge normer for privat og offentlig.

Vi sier ikke at det er verdens undergang at et barn ser en naken mann på sykkel. Barn overlever mye. Men det betyr ikke at det er godt, nødvendig eller riktig. Kristne må få lov til å mene at barn skal skjermes fra voksnes seksualiserte uttrykk, og at det offentlige rom ikke skal gjøres til en arena for seksuell normoppløsning.

Offentlig seksualitet som rammebrudd

Vi skiller mellom at sex finnes, at sex kan snakkes om, og at sex gjøres offentlig som symbol. Det siste er et rammebrudd. Det bryter ikke bare med kristen forståelse av hvem sex er mellom, men også med hvor og hvordan sex skal uttrykkes.

Vi peker på at offentlig, rammeløs seksualitet i Bibelen og i den gamle verden ofte knyttes til avgudsdyrkelse, fruktbarhetskult og fester der seksualiteten nærmest blir en form for tilbedelse. Det betyr ikke at Pride er identisk med gamle avgudsfester, men parallellen er ikke tilfeldig: Seksualiteten løftes ut av pakt og familie og gjøres til offentlig identitet, markering og feiring.

Derfor handler saken ikke bare om likekjønnet samliv. Selv om et offentlig seksuelt uttrykk hadde vært heterofilt, ville vi reagert hvis det ble satt frem som familiefest for barn. Det er ikke bare spørsmålet om mann og kvinne som er relevant. Det er også spørsmålet om privat intimitet, offentlighet, alder, barns vern og hva et samfunn velger å feire.

Når skolen sier at Pride bare er inkludering

Vi snakker også om skole og offentlig tvang. I Oslo-skolen ble det sagt at det ikke går an å få fritak fra Pride-relaterte opplegg. Barn skulle tegne regnbueflagg og snakke om mangfold, inkludering og kjærlighet. Problemet er at disse ordene presenteres som allmenne og nøytrale, mens symbolene og bevegelsen bærer en bestemt seksualmoral og en bestemt familieforståelse.

Hvis Pride bare var en nøytral påminnelse om at alle mennesker har verdi og ikke skal mobbes, ville det vært enklere. Men regnbueflagget og Pride-bevegelsen står for mer enn det. De står også for oppløsning av kristne normer for kjønn, seksualitet og familie. Når staten, kommunen eller skolen heiser flagget og sier at alle barn skal delta, er det ikke nøytralt.

Vi etterlyser ærlighet. Hvis man vil si at Pride handler om kjærlighet, sex, frihet, normkritikk og oppløsning av tradisjonelle seksualnormer, så kan vi ta debatten på riktige premisser. Men å si at det bare handler om kjærlighet, gjør samtalen umulig.

Barn, alder og seksualitet

Et viktig premiss er alder. Kristne er ikke imot å snakke med barn om sex. Tvert imot mener vi foreldre bør snakke tidlig, trygt og sant om kropp, kjønn, ekteskap, barn og Guds rammer. Problemet er hva slags ramme barna får, og hvor tidlig de dras inn i voksnes seksualiserte verden.

Barn er ikke del av foreldrenes seksualitet. Barn skal ikke være publikum til voksnes seksuelle markører. Barn skal ikke tidligst mulig gjøres til små deltagere i en seksualpolitisk offentlighet. De skal få et solid fundament for seksualiteten før de møter kulturens kaos.

Vi sier også at Guds rammer handler om alder. Man kan ikke gifte seg i hvilken alder som helst. Man skal ikke involvere barn i det seksuelle livet før de er modne for å forstå det i riktig ramme. Når Pride- og seksualitetsundervisning presser seg ned i stadig yngre alder, brytes dette vernet.

Oslo kommunes kondomvideo og fri sex

Et konkret eksempel er Oslo kommunes budskap under Pride: en kampanje om sex, kondom og byen. Når kommunen selv går ut og sier at folk må bruke kondom fordi det er mye sex i omløp, bekrefter det at Pride faktisk handler om sex. Ikke bare sex i forpliktede relasjoner, men uforpliktende og såkalt fri sex.

Hvis man er i et forpliktet forhold, er kondom først og fremst aktuelt i en annen ramme enn hvis man har mange partnere. Når byrådsleder og kommune går ut med en slik kampanje, er det i praksis en anerkjennelse av at Pride-måneden er koblet til fri seksualitet. Da blir det merkelig å fortsette å insistere på at Pride ikke handler om sex.

Dette gjør ikke Pride bare til sex. Det handler også om identitet, politikk, ideologi, frihet og stolthet. Men sex er en del av pakken, og det må sies høyt.

Hva kristne sier ja til

Vi vil ikke bare være imot Pride. Vi vil være for Guds gode rammer. Vi er for mann og kvinne. Vi er for ekteskapet. Vi er for familie. Vi er for barn. Vi er for at seksualiteten skal løftes opp som noe godt, ikke skjules bort som skam, men heller ikke rives løs fra pakt, modenhet og privat intimitet.

Det betyr at vi kan snakke frimodig med barna våre. Vi kan gi dem et fundament som gjør at de forstår kroppen, begjæret, ekteskapet og fruktbarheten i lys av Gud. Vi trenger ikke være redde for temaet. Vi trenger bare å nekte å la Pride definere kjærlighet, frihet og seksualitet for oss.

Derfor oppfordrer vi kristne til å stå frimodig på Guds rammer for familie, seksualitet og kjønn. Ikke med panikk. Ikke med hat. Men med klarhet. Når samfunnet sier at kjærlighet er å sprenge rammer, må vi si at kjærlighet også er pakt, selvoppofrelse, trofasthet og grenser.

Hva står igjen

Det viktigste som står igjen, er at Pride må omtales ærlig. Det er ikke bare kjærlighet. Det er også sex, normkritikk, offentlig seksualisering, en annen definisjon av frihet og en annen forståelse av familien. Når barn og skoler trekkes inn, blir dette særlig alvorlig.

Kristne må ikke la seg presse til å akseptere premissene. Sex er godt fordi Gud har skapt det, men det er godt innenfor rammen Gud har gitt. Kjærlighet er ikke mindre kjærlighet fordi den har grenser. Ofte er det nettopp grensene som beskytter kjærligheten.