Ep.46 - Alt vi leser, ser og hører på!

Kort oppsummering

Vi tar en sommerpust mellom Pride-serien og abortepisodene og snakker om noe lettere, men egentlig ganske avslørende: Hva leser vi, ser vi og hører vi på for å fylle hodet, skjerpe tankene og forberede Kulturkrigen? Samtalen blir en blanding av sommervær på Vestlandet, besteforeldreferie, podkaster på dobbel hastighet, bøker, YouTube-kanaler og de ressursene som har hjulpet oss å forstå postmodernisme, marxisme, feminisme, seksualitet, kjønn, historie og evangeliet.

Hovedpoenget er at vi ikke forbereder oss bare rett før opptak. Vi lever med en jevn strøm av input som vi prosesserer over tid. Vi trenger kunnskap, men også balanse: stillhet, natur, Guds ord og åndelig føde. Alt vi tar inn former oss, og derfor må kristne være bevisste på både mengde, retning og kvalitet i det vi leser, ser og hører på.

Sommer, besteforeldre og informasjonsinntak

Vi starter med sol, sommer og Vestlandet, der fint vær alltid kjennes som noe som må betales tilbake med regn senere. Etter fem Pride-episoder er det godt å snakke om noe annet før vi går inn i abort. Tonen er lettere, men temaet sier mye om hvordan Kulturkrigen blir til.

Ferien blir ikke først og fremst en tid der vi skrur av hodet. Når vi reiser hjem til foreldre eller svigerforeldre med små barn, får vi en type frihet som småbarnsforeldre ellers sjelden får. Da går vi tur, hører podkast, leser bøker og fyller hjernen med stoff. Det er ikke en tilfeldig vane. Det er en del av arbeidet.

Vi sier at vi ofte snakker fritt og spontant i selve opptaket, men at det hviler på mye input. Vi dundrer inn informasjon over tid, lar det ligge, prosesserer det, snakker om det og lar det bli en del av måten vi tenker på. Det er derfor samtalene kan være frie uten å være tomme.

Input må balanseres med stillhet og Guds ord

Vi er også tydelige på at informasjonsinntak kan bli for mye. Det er mulig å fylle hodet så mye at man ikke får stillhet nok til å be, tenke eller la Guds ord forme oss. Vi hører mye på podkaster, ofte i dobbel hastighet, men det betyr ikke at all input er sunn bare fordi den er interessant.

Vi snakker om behovet for å balansere kunnskap med natur, stillhet og åndelig føde. Vi trenger Guds ord, bønn, forkynnelse og kristent fellesskap, ikke bare analyser av ideologi. Hvis hodet bare fylles av kulturkrig, marxisme, postmodernisme, politikk og debatt, kan man bli skarpere og samtidig fattigere.

Derfor er denne episoden også en liten advarsel til oss selv. Kunnskap er nødvendig. Ressurser er viktige. Men kristen dømmekraft kommer ikke bare av å høre flere timer med analyse. Den kommer av et liv under Guds ord.

Hvorfor vi hører på mer enn kulturkrig

Vi hører ikke bare på stoff som er direkte knyttet til kulturkrig. Vi kan høre på historie, planeter, vitenskap, filosofi, geografi og helt andre temaer fordi det er gøy og fordi allmennkunnskap bygger et større bakteppe. Historiekunnskap, geografi og forståelse av diktatorer, ideologier og kulturstrømmer gir oss flere knagger når vi senere skal snakke om samtidens spørsmål.

Vi nevner leksikonopplevelsen fra barndommen: hvordan ett oppslag leder til et nytt, og man plutselig sitter og blar og lærer masse. Internett og podkaster fungerer litt på samme måte. Det ene leder til det andre, og hvis man er nysgjerrig, kan kunnskapen forgrene seg raskt.

Dette er en av de viktigste nøklene til Kulturkrigen-stemmen: Vi prøver å se sammenhenger. Da må vi lese og lytte bredt. Ideologi, historie, teologi, psykologi, politikk og populærkultur henger ofte sammen på uventede måter.

Ressurser om postmodernisme, marxisme og ideologi

Vi anbefaler flere ressurser som har vært viktige for å forstå ideologiske strømninger. Stephen Hicks og boken Explaining Postmodernism trekkes frem, både som bok og som materiale tilgjengelig på YouTube. Cynical Theories av Helen Pluckrose og James Lindsay nevnes som sentral for å forstå hvordan postmodernisme, kritisk teori og woke tenkning henger sammen.

Triggernometry trekkes frem som et podkastformat der to engelske komikere, preget av kanselleringskultur og standup-miljø, samtaler med en rekke interessante gjester. Jordan Peterson nevnes som en spennende, men krevende tenker som kan gå i mange retninger. Han er ikke en vi følger ukritisk, men han har ofte sterke observasjoner om psykologi, mening, fortellinger og kultur.

Vi nevner også James Lindsay som en ekstremt grundig, men krevende gruvearbeider i ideologienes tunneler. Han går dypt i marxisme, nymarxisme, kritisk teori og begreper, og kan være vanskelig å følge, men nyttig hvis man vil forstå maskineriet under samtidens språk.

Kristen kulturforståelse og solide veivisere

Vi peker på kristne stemmer som hjelper oss å tenke bibelsk i møte med kultur. Carl Trueman og boken Strange New World trekkes frem som nærmest obligatorisk hvis man vil forstå hvordan vi havnet der vi er. Den er en mer tilgjengelig versjon av hans større arbeid The Rise and Triumph of the Modern Self, og gir idehistorisk bakgrunn for dagens identitetskultur.

Theocast, Gospel Coalition, Think Biblically og lignende ressurser nevnes som eksempler på kristne steder som forsøker å ta kulturspørsmål inn i bibelsk tenkning. Think Biblically får særlig plass fordi selve navnet uttrykker det vi forsøker: å tenke kristent om ulike spørsmål i kulturen.

Vi anbefaler også Preston Sprinkle, blant annet People to Be Loved, som en grundig ressurs om homofili og kristen tro. Her verdsetter vi kombinasjonen av teologisk grundighet og pastoral alvor. Slike ressurser er viktige fordi kulturkrigsspørsmål ikke bare er ideologiske. De berører mennesker.

Stemmer vi lærer av uten å være enige med

Vi er ikke ute etter en ren kristen boble. Flere av ressursene vi nevner, står ikke der vi står teologisk eller politisk. Douglas Murray er et eksempel på en klassisk konservativ, skarp og kulturelt interessant stemme. Konstantin Kisin og andre kan gi nyanserte analyser av ytringsfrihet, woke kultur og vestlig selvkritikk uten å dele vårt kristne fundament.

Peter Boghossian, Peter Singer og andre nevnes som folk vi kan høre på nettopp fordi de tvinger oss til å forstå argumenter som står langt fra våre egne. Det betyr ikke at vi tar inn alt som sant. Det betyr at vi vil forstå hva som faktisk sies, og ikke bare karikere motstandere.

Dette er en viktig arbeidsregel: Gå noen ganger direkte til kilden. Hvis vi skal forstå nymarxisme, kritisk teori eller sekulære etiske posisjoner, er det nyttig å høre dem formulert av folk som faktisk står der, ikke bare fra kristne kritikere.

Norske og nordiske ressurser

Vi nevner også norske og nordiske stemmer. Subjekt trekkes frem som interessant fordi avisen ofte går kritisk inn i Pride, kanselleringskultur og kulturspørsmål, og fordi flere kristne stemmer får plass der. Dagen-podkasten med Tore og Tarjei er også en del av lyttebildet, selv om vi ikke nødvendigvis hører alt.

Fundament-podkasten, Preach med Daniel Sæbjørnsen, Mammas Hjerte og andre kristne norske podkaster nevnes som del av et større økosystem. Vi tuller litt med hukommelsen og navn underveis, men poenget står: Det finnes flere ressurser på norsk som kan hjelpe kristne å følge med og tenke.

Vi nevner også svensk "Kulturkriget" og Johan Lundberg, som har skrevet om hvordan postmodernismen kom til Sverige. Han står ikke nødvendigvis der vi står i alt, men har interessante observasjoner fra venstresiden om utviklingen i vår tid.

Bøker om seksualitet, kjønn, feminisme og familie

Mot slutten kommer mange bokanbefalinger. Louise Perry trekkes frem for sin kritikk av den seksuelle revolusjonen, særlig hvordan kvinner er blitt presset til å leve seksualiteten mer på menns premisser. Mary Harrington nevnes som en feminist som kritiserer deler av moderne feminisme innenfra og forsøker å tenke nytt om kropp, teknologi og kjønn.

Abigail Favales The Genesis of Gender anbefales sterkt, særlig fordi hun har bakgrunn fra kjønnsstudier og skriver kristent, dypt og informert om kjønn. Nancy Pearcey nevnes med Total Truth og senere bokprosjekter, og hun representerer en type kristen helhetstenkning der troen ikke er plassert i et privat rom, men får tolke hele virkeligheten.

Vi nevner også bøker fra menn med tiltrekning til samme kjønn som likevel forsøker å leve trofast kristent, som David Bennett, Wesley Hill og andre. Slike vitnesbyrd og teologiske refleksjoner er viktige fordi vi gir perspektiver vi ikke kan få like godt fra utsiden.

Hvorfor denne typen episode betyr noe

Dette er mer enn en liste over bøker og podkaster. Det er et vindu inn i hvordan kristen dømmekraft bygges. Vi trenger gode kilder, og vi trenger mange typer kilder. Vi trenger kristne som kan Bibelen, sekulære stemmer som forstår ideologiene innenfra, historikere, filosofer, journalister, teologer og folk som har levd erfaring med vanskelige spørsmål.

Samtidig må alt filtreres. Vi kan ikke bare spise alt vi får servert. Noen ressurser er gode på analyse, men svake på evangeliet. Noen er skarpe på kultur, men ikke kristne. Noen er kristne, men kan være for smale. Derfor trenger vi bibelske briller.

Vi sier også at vi må fortsette å lese fremover. Bøker om maskulinitet, transspørsmål, ekteskap, seksualitet og postmodernisme ligger på sommerplanen. Kulturkrigen er ikke ferdigtenkt. Den bygges mens vi leser, lytter, prøver, samtaler og vender tilbake til Guds ord.

Hva står igjen

Det viktigste som står igjen, er at det vi leser, ser og hører på former oss. Det former også evnen vår til å tenke kristent. Vi kan ikke være passive konsumenter av medier, podkaster, bøker, filmer og ideer. Vi må være våkne, nysgjerrige og rotfestet.

For Kulturkrigen betyr det at kunnskap ikke er pynt. Det er arbeidsmateriale. Men kunnskap uten bønn, stillhet, Guds ord og evangeliet blir fort bare støy. Den gode veien er å fylle hodet med sant og nyttig stoff, men hele tiden la Bibelen være filteret og Jesus være sentrum.