Ep.63 - Har Bibelen noe å si om kjønnsroller?

Kort oppsummering

Vi tar utgangspunkt i en Vårt Land-sak om konferansen Guds mann, der Steinar ble intervjuet og konferansen ble koblet til kritikk av trange kjønnsroller. Saken blir inngang til et bredere spørsmål: Gir Bibelen oss et syn på mann, kvinne, kropp, familie, autoritet og ansvar, eller er alt dette bare sosialt konstruert og kulturelt flytende?

Vi lander i at Bibelen ikke gir oss et trangt kjønnsrollemønster, men den gir oss et kjønnsrollemønster. Det finnes klare rammer fordi Gud har skapt mennesket som mann og kvinne med kropp, biologi, psykologi, kall og hensikt. Innenfor rammene finnes det stor variasjon i personlighet, uttrykk og livssituasjon. Men kristne kan ikke begynne med individets følelser og så sprenge rammene bakover. Vi begynner med Gud, skapelsen og Skriften, og derfra finner vi friheten.

Vårt Land-saken og mediedynamikken

Bakgrunnen er at Vårt Land hadde en sak om konferansen Guds mann. På forsiden ble det fremstilt som at Steinar laget en konferanse kun for menn som fikk kritikk for trange kjønnsroller. Vi presiserer at journalisten var ryddig og at sitatene var fair, men peker samtidig på hvordan desken og presentasjonen lager en tydeligere konflikt enn selve saken kanskje bar.

Konferansen handlet i stor grad ikke om snevre kjønnsroller, men om menn som lever i seksuell renhet, tar ansvar, er til stede som fedre, legger ned livet for kone og familie, og følger Jesus. Det er vanskelig å se dette som farlig eller undertrykkende. De fleste ville sannsynligvis ønske seg menn som er trofaste, nærværende, seksuelt ansvarlige og selvoppofrende.

Likevel er det legitimt at Vårt Land vil reise en debatt. Vi står faktisk for noe annet enn mye av samtiden når det gjelder mann, kvinne, familie og kjønn. Derfor bruker vi saken som anledning til å gå dypere: Hva vil det si å være en gudsmann? Hva sier Bibelen om mannen? Og finnes det i det hele tatt et bibelsk mønster for kjønn?

Bibelen gir rammer, ikke en smal personlighetstype

En MF-stemme i saken uttrykte skepsis til for trange kjønnsroller og sa at det ikke bare finnes ett syn på menn i Bibelen. Vi er delvis enige, avhengig av hva man mener. Bibelen viser mange ulike menn. David, Salomo, Peter og Johannes er ikke samme personlighetstype. Den urbane mannen som liker kafé, er ikke mindre mann enn bonden som kan hogge ved eller slakte dyr.

Men dette betyr ikke at alt er flytende. Bibelen gir oss en rød tråd. Det finnes en måte å være mann på i den forstand at mannen har et kall, en kropp, et ansvar og en plass i skaperordningen. Det finnes ikke én smal mal for temperament, interesser eller stil, men det finnes rammer for hva mannsrollen er til for.

Vi formulerer det slik: Bibelen gir oss ikke et trangt kjønnsrollemønster, men Bibelen gir oss et kjønnsrollemønster. Innenfor Guds rammer er det frihet, variasjon og plass til ulike personligheter. Problemene oppstår når man sier at rammene i seg selv er undertrykkende.

Tre nivåer: biologi, psykologi og rolle

Vi skiller mellom tre nivåer. Først er det biologiske forskjeller mellom mann og kvinne. Deretter er det psykologiske eller atferdsmessige forskjeller, hvor mye som skyldes kropp, hormoner, skapelse, kultur og oppdragelse. Til slutt kommer rollene, altså hvordan forskjellene leves ut i familie, arbeid, samfunn og menighet.

I vår tid er alle tre nivåer under angrep. Først kom feministisk kritikk av tradisjonelle kjønnsroller. Deretter kom homokampen og en ny seksualitetsforståelse. Nå ser vi kjønnsidentitet og transideologi presse enda dypere, helt ned til spørsmålet om det i det hele tatt finnes to kjønn som skal ha normativ betydning.

Derfor må vi begynne helt grunnleggende: Gud har skapt mennesket som mann og kvinne. Det finnes to biologiske kjønn. Kroppen betyr noe. Skapelsen har hensikt. Det er ikke kristent å late som om kroppen er råmateriale vi kan definere fritt.

Teleologi: kroppen har en hensikt

Et nøkkelord i episoden er teleologi, altså formål. Når vi ser på hvordan Gud har skapt noe, sier det også noe om hva det er til for. Kroppen er ikke tilfeldig. Mannens kropp og kvinnens kropp har ulike styrker, funksjoner, begrensninger og muligheter. Det betyr ikke at alle mennesker passer perfekt inn i gjennomsnittet, men det betyr at skapelsen selv gir oss retning.

Det tydeligste eksempelet er morsrollen. Kvinnen kan bære frem barn, føde, amme og være kroppslig knyttet til barnet på en måte mannen ikke kan. Et menneskebarn er dessuten ekstremt avhengig av omsorg over lang tid. Dette er ikke en sosial konstruksjon. Det er skapt virkelighet.

Derfor har kvinnerollen gjennom historien vært sterkt knyttet til morskap, hjem og barn. Det betyr ikke at kvinner ikke kan arbeide, eller at alle historiske kjønnsroller var perfekte. Men det betyr at moderniteten har gjort noe radikalt når den forsøker å løsrive kvinnen fra morsrollen som om det primært var et fengsel.

Forskjell er ikke undertrykkelse

En av de dypeste konfliktene handler om hvordan vi tolker forskjell. Venstresiden og moderne likhetsideologi har ofte en grunnmistanke mot forskjeller: Hvis det finnes ulikhet, skyldes det sannsynligvis makt, undertrykkelse eller urett. Derfor må forskjeller bekjempes eller gjøres irrelevante.

Kristen tro begynner et annet sted. Hvis Gud har skapt en forskjell, er forskjellen i utgangspunktet god og meningsfull. Den kan misbrukes av syndige mennesker, men misbruket opphever ikke godheten i det skapte. Forskjell er ikke automatisk undertrykkelse.

Dette gjelder også kjønnsroller. Vi er ikke skeptiske til forskjellige roller bare fordi de er forskjellige. Vi spør heller: Kommer denne forskjellen fra Guds skapelse? Leder den til tjeneste, kjærlighet og fruktbarhet? Eller er det en menneskeskapt vridning som undertrykker, forvrenger eller gjør rammene smalere enn Gud har gjort dem?

Morskap, prevensjon, abort og barnehage

Samtalen går bredt inn i hvordan den seksuelle revolusjonen og feminismen endret forståelsen av kvinnen. Fra slutten av 1960-tallet og utover ble morsrollen problematisert sterkere. Prevensjon, abort, arbeidsliv, barnehageutbygging og økonomiske strukturer bidro til å løsne kvinnen fra hjem og barn, og gjøre lønnsarbeid og konkurranse med menn til et sentralt frigjøringsprosjekt.

Vi sier ikke at kvinner ikke skal arbeide. Vi er ikke imot barnehage. Vi er ikke nødvendigvis imot all prevensjon. Men vi insisterer på at ingen av disse tingene er nøytrale hvis de former oss til å se barn, familie, morskap og hjem på en måte som strider mot Guds skaperordning.

Prevensjon kan bidra til å skille sex fra barn og oppjustere nytelse mens fruktbarheten nedjusteres. Abort blir en brutal del av kvinnekampen fordi barnet oppfattes som en hindring for kvinnens frihet og konkurranseevne. Barnehage kan være en god hjelp, men kan også bli et redskap i en ideologisk kamp for å få kvinner raskest mulig ut av hjemmet. Selv kvelds- og nattbarnehage blir et tegn på at systemet vil tilpasse familien til arbeidslivet i stedet for motsatt.

Her ligger ikke poenget i enkle forbud, men i verdivurderingen. Hva gjør dette med vårt syn på barn? På mor? På far? På familie? På karriere? På hva et godt liv er?

Markedsliberalisme og feminisme drar i samme retning

Vi peker også på at det ikke bare er venstresiden som har presset dette frem. Feminismen og venstresiden har hatt en tydelig ideologisk kamp mot tradisjonelle kjønnsroller og for full yrkesdeltakelse. Men markedsliberalismen og materialismen har spilt på lag med dette. Flere arbeidstakere gir større økonomi, mer forbruk og mer skatteinngang.

Resultatet er et samfunn der to fulle inntekter ofte er blitt nødvendig for bolig, levestandard og normal økonomi. Dermed har økonomien selv blitt omformet slik at det er vanskeligere å velge familietid, hjemmeliv og lavere materiell standard.

Kristne familieverdier har derfor stått presset både fra en feministisk likhetsideologi og en markedsliberal materialisme. KrF og kontantstøtten nevnes som uttrykk for en kristendemokratisk kamp for familien, selv om den ofte har stått ganske alene.

Mannens kropp, styrke og ansvar

Når samtalen vender mer direkte til mannen, begynner vi igjen med kroppen. Menn har i gjennomsnitt mer muskelmasse, annen hormonell profil, større fysisk styrke, større risikovilje, mer konkurranseorientering og mer aggressivitet. Dette er ikke bare kultur. Hormoner og kropp påvirker psykologien.

Disse forskjellene har gjennom historien gjort at menn oftere har tatt de tunge fysiske oppgavene, stått i beskyttelse, bygging, krig, jakt, farlig arbeid og risikofylte situasjoner. Teknologi gjør noen forskjeller mindre praktisk avgjørende i dag, men den opphever ikke skapelsen.

Vi snakker mye om biologi fordi biologien er under angrep. Hvis man hopper over kroppens betydning og bare snakker om roller, kan man late som om mennesket er et blankt lerret. Da kan man også forsøke å konstruere kjønnsroller der kvinner gis tradisjonelt maskuline roller og menn tradisjonelt feminine roller, som om alt bare er opplæring. Vi mener dette strider mot hvordan Gud faktisk har skapt oss.

Mannens styrke skal brukes til å tjene

Samtidig avviser vi maktforståelsen der mannens styrke blir rett til å herske. Kristen tro gjør noe helt annet. Hvis menn er sterkere, mer konfronterende eller lettere tar ledelse, er ikke poenget at de skal dominere. Poenget er at de skal legge ned livet.

Efeserne 5 blir sentralt. Menn skal elske konene sine slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den. Derfor kan vi snakke om mannen som hode og leder bare hvis vi samtidig ser hvordan Jesus leder: Han blir tjener, vasker føtter, går først, tar initiativ til kjærlighet og bærer byrden for de andre.

Det finnes ingen bibelsk støtte for en dominerende, undertrykkende mann. Autoritet er ikke suspekt i seg selv, men autoritet i Guds rike er alltid tjenende. Posisjon og styrke skal brukes til å beskytte, løfte opp, gi liv og få kona og familien til å blomstre. En gudsmann kan kjennes på frukten i dem han er satt til å elske.

Hverdagslig selvoppofrelse

Vi gjør dette konkret i ekteskapet. Når mann og kone krangler, og begge kjenner seg urettferdig behandlet, kan mannen anvende kallet sitt ved å legge ned sitt eget behov for å bli sett først, bøye seg ned og ta initiativ til forsoning. Det betyr ikke at kvinnen aldri skal ta initiativ. Det betyr at mannen bærer et særlig kall til å gå først i kjærlighet.

Dette er ikke stor retorikk om patriarkat. Det er hverdagslig disippelskap. Å være mann er ikke å få siste ord fordi man er sterkest. Det er å dø fra egoisme, ta ansvar, elske først, beskytte, bære, tjene og lede på en måte som ligner Jesus.

Derfor mener vi at Bibelen faktisk gir menn spesifikke formaninger. Mannen kan ikke løpe fra at han er kalt til å gi seg selv. Enten han er gift og far, eller singel for Guds rikes skyld, er det kristne mannskallet aldri selvrealisering. Det er selvutgivelse.

Variasjon innenfor rammene

Vi bruker David, Salomo, Peter og Johannes for å vise at Bibelen rommer ulike mannlige personligheter. David er kriger og poet. Salomo er intellektuell, vis, estetisk og ikke først og fremst krigertype. Peter virker mer brautende og håndverkeraktig. Johannes fremstår mykere, dypere og mer poetisk. Likevel er alle menn.

Dette betyr at kristne ikke skal gjøre mannsrollen for smal. En mann som er kunstnerisk, urban, følsom eller lite praktisk, er ikke mindre mann. En kvinne som har noen mer maskuline trekk, bryter heller ikke nødvendigvis med Guds orden. Det finnes personlighet, kultur, familiehistorie og individuelle variasjoner.

Men variasjonen opphever ikke rammen. Det finnes gjennomsnittlige forskjeller. Det finnes kroppslige og psykologiske mønstre. Det finnes et kall til mann og kvinne. Vi må ikke bruke unntakene til å si at alt er flytende.

Singel eller familiefar

På et overordnet plan sier vi at en mann i Bibelen i hovedsak lever i én av to retninger: som familiefar eller som singel for Guds rikes skyld. Singellivet er ikke et individualistisk mellomrom for selvrealisering, kaféliv og uforpliktet frihet. Hvis man lever singel bibelsk, gis livet til tjeneste for Herren.

Familiefaren lever også i tjeneste for Gud, men da gjennom kone, barn, hjem, ansvar og oppdragelse. Han må bruke betydelig tid og kraft på å elske sin kone og oppdra sine barn. Det er ikke mindre åndelig enn annen tjeneste. Det er tjeneste.

Uansett retning slipper mannen ikke unna kallet til å gi livet sitt. Det er kjernen. Ikke stil. Ikke hobby. Ikke kroppstype. Ikke bygdemann eller bymann. Kallet er selvutgivende ansvar under Jesus.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at kristne må begynne på riktig sted. Vår kultur begynner med meg: mine følelser, mine opplevelser, min personlighet, min identitet. Vi begynner med Gud: hans skapelse, hans ord, hans rammer og hans gode hensikt.

Innenfor rammene finnes det mye frihet. Men friheten finnes ikke ved å nekte for kropp, kjønn, forskjell, familie, morskap, farskap og autoritet. Den finnes ved å leve i Guds skapte virkelighet. Bibelen har noe å si om kjønnsroller, ikke for å gjøre livet trangt, men for å lære oss å være menn og kvinner på en måte som ligner Jesus.