Ep.70 - Er dyr verdt like mye som mennesker?

Kort oppsummering

Spørsmålet om dyr og mennesker handler ikke bare om dyrevern. Det handler om hele verdihierarkiet vårt: Hvem står øverst, hvor kommer menneskeverdet fra, hva betyr det at mennesket er skapt i Guds bilde, og hva skjer når dyr, jord eller natur settes på samme nivå som, eller over, mennesket? Peter Singer blir en viktig inngang fordi han trekker konsekvenser mange andre ikke tør å trekke: Hvis mennesket egentlig bare er et dyr, og verdi avgjøres av bevissthet, lidelse eller nytte, kan enkelte dyr få høyere verdi enn enkelte mennesker.

Vi lander ikke i forakt for dyr. Tvert imot: Dyr er skapt av Gud, velsignet av Gud og skal behandles med respekt. Dyremishandling, unødvendig lidelse og brutal industriell utnyttelse er ikke forenlig med et kristent forvalteransvar. Men vi avviser at dyr har samme verdi som mennesker. Mennesket bærer Guds bilde på en måte dyrene ikke gjør. Når dette hierarkiet tukles med, mister vi ikke bare et kristent dyresyn, men selve fundamentet for menneskeverd.

Peter Singer og spørsmålet om verdihierarki

Samtalen begynner med Peter Singer, en av de mest innflytelsesrike filosofene innen moderne dyreetikk. Han kritiserer den tradisjonelle rangeringen der mennesker settes over dyr, og bruker paralleller til hvordan mennesker tidligere har rangert raser, kjønn og grupper i hierarkier. I hans system blir det problematisk at mennesket, som art, automatisk får en høyere verdi.

Det gjør Singer interessant, men også farlig. Han gjennomskuer at kristen tenkning faktisk har et hierarki: Gud, mennesket som Guds bilde, og deretter dyrene og resten av skaperverket under menneskets forvaltning. Han angriper ikke bare dårlig dyrebehandling, men selve den kristne virkelighetsforståelsen der mennesket har en unik plass.

Singer flytter verdimålestokken fra å være menneske til bevissthetsnivå, evne til lidelse, erfaring av nytelse og evne til relasjon. Da kan noen dyr regnes som personer, mens enkelte mennesker, for eksempel sterkt hjerneskadde eller svært små barn, kan falle utenfor personbegrepet. Da er vi ikke lenger i en liten justering av dyrevern, men i et helt annet menneskesyn.

Menneskeverdet som fastsatt, ikke opptjent

Den kristne forståelsen begynner et annet sted. Mennesket har verdi fordi det er menneske, skapt i Guds bilde. Verdien kommer ikke av intelligens, funksjon, produktivitet, bevissthet, kommunikasjonsevne, alder, helse eller nytte. Den er gitt. Derfor kan den heller ikke mistes når et menneske blir svakt, sykt, ufødt, gammelt, funksjonshemmet eller avhengig.

Dette er en av de store forskjellene mellom kristent menneskesyn og Singer-lignende etikk. Hvis verdien følger bevissthetsnivå, blir menneskeverdet glidende. Hvis verdien følger Guds bilde, står det fast. Da er barnet i mors liv, den sterkt utviklingshemmede, den døende og den ressurssterke voksne alle mennesker med ukrenkelig verdi.

Det er her koblingen til abort og eutanasi ligger nær, selv om episoden ikke går dypt inn i alle de sakene. Hvis personstatus kan skilles fra menneskelivet, åpner det for at noen mennesker kan tas ut av den moralske beskyttelsen. Det er nettopp dette kristen tro nekter å gjøre.

Darwin, mennesket som dyr og den logiske linjen

Samtalen peker også mot Darwin og utviklingslæren. Hvis Gud tas ut av bildet, og mennesket forstås som bare ett dyr blant andre dyr, blir det vanskelig å begrunne et absolutt skille mellom menneske og dyr. Hvor begynner menneskeverdet? Når blir en organisme en person? Hvorfor skulle homo sapiens ha en egen verdi dersom alt bare er gradvis utvikling?

Dette betyr ikke at episoden prøver å gjøre en naturvitenskapelig fullgjennomgang. Poenget er filosofisk og teologisk. Darwinismen ble en bombe inn i en kristen virkelighetsforståelse fordi den utfordret skapelse, hensikt, menneskets særstilling og Guds bilde. Singer trekker på mange måter konsekvenser av dette: Hvis vi bare er dyr, hvorfor skal arten menneske ha en særstilling?

Vi ser også at mange i Vesten likevel ikke vil trekke linjen helt ut. De vil beholde kristent menneskeverd, men uten Gud. De vil ha verdiene fra kongeriket, men ikke kongen. Det kan fungere en stund som kulturell restkristendom, men på sikt blir det ustabilt. Når nye ideologer trekker konsekvensene av et gudløst verdihierarki, blir det skummelt.

Dyr er skapt av Gud og har virkelig verdi

Det kristne svaret er ikke å si at dyr er verdiløse. Første Mosebok begynner med at Gud skaper levende skapninger i havet, på land og i luften, og han sier at det er godt. Dyrene er en del av Guds gode skaperverk. De er velsignet, de skal være fruktbare, og de vitner om Guds kreativitet, godhet og glede.

Adam behandler dyrene som del av skaperverket. Han navngir dem, møter dem, ser dem, men finner ikke en hjelper som svarer til ham blant dem. Det viser begge ting samtidig: Dyrene er gode, virkelige, verdifulle skapninger, men mennesket er noe annet. Eva er menneske på Adams nivå. Dyrene er ikke det.

Denne dobbeltheten må holdes fast. Hvis vi sier at dyr ikke betyr noe, går vi mot Guds skaperverk. Hvis vi sier at dyr betyr det samme som mennesker, går vi mot Guds bilde. En kristen etikk står i spenningen mellom disse sannhetene.

Å råde er å forvalte, ikke å undertrykke

Singer og andre reagerer særlig på språket om at mennesket skal råde over jorden og dyrene. I moderne ører kan hierarki, autoritet og makt høres ut som undertrykkelse. Det er ikke rart, for makt er blitt misbrukt i enorme mengder. Men misbruk av autoritet er ikke det samme som at autoritet i seg selv er ond.

Bibelen gir mennesket autoritet over dyrene, men autoriteten skal utøves som forvaltning. Gud gir ikke Adam og Eva rett til å mishandle skaperverket. Han gir dem ansvar for å bære Guds bilde inn i hvordan de styrer, beskytter, navngir, dyrker og forvalter.

Jesus viser hvordan makt skal brukes. Den som har autoritet i Guds rike, legger ned livet for oss under seg. Derfor blir kristent hierarki ikke en brutal pyramide der de nederste knuses, men en orden der de som har mest makt, har størst ansvar for å tjene. Når mennesket rår over dyrene, skal det derfor ikke være som en tyrann, men som en ansvarlig forvalter.

Kjøtt, offer og vegetarisk lengsel

Et konkret spørsmål er om det er galt å drepe og spise dyr. Her gjør vi en bibelsk bevegelse. Før syndefallet ser det ut som plantene gis til mat. I den nye himmel og nye jord virker det også som om volden og dødens orden er borte. Det gir et sterkt argument for at vegetarisk eller vegansk praksis kan begrunnes kristent dersom motivasjonen er å lengte tilbake til skapelsens fred og frem mot gjenopprettelsen.

Men etter syndefallet ser vi en annen virkelighet. Gud lager klær av skinn. Abel ofrer dyr, og Gud tar imot offeret. Patriarkene ofrer og spiser. Moseloven regulerer hvilke dyr Israel kan spise, men kaller ikke kjøttspising synd. Jesus spiser fisk og påskemåltid med lam. Hele tempelordningen forutsetter dyreoffer.

Derfor kan vi ikke si at det er synd å spise kjøtt. Da måtte vi i praksis ha gjort store deler av Bibelens fortelling og til og med Jesu praksis problematisk. Samtidig kan vi si at det finnes en god kristen samvittighetsvei der noen avstår fra kjøtt av omsorg for dyr eller lengsel etter skapelsens opprinnelige fred. Men den begrunnelsen er en annen enn å si at dyr og mennesker er likeverdige personer.

Dyrevern uten å flytte dyrene over mennesket

Vi vil møte noe av dyrevernets anliggende. Historier om dyr som drukner i egen møkk, lider i industriell produksjon eller brukes brutalt i forsøk, bør gjøre noe med oss. Hvis vi ikke reagerer på unødvendig dyrelidelse, er ikke det et tegn på bibelsk robusthet. Det kan være et tegn på hardhet.

Det finnes en barmhjertighet for dyr som vi tror springer ut av Guds natur. Mange bønder kan være glad i dyrene sine, behandle dem med respekt og samtidig slakte dem. Det høres fremmed ut i en urban, distansert kultur, men det kan være mer helhetlig enn både sentimental dyretilbedelse og brutal utnyttelse.

Vi forteller også ærlig om egne erfaringer, som å være med på slakt som barn eller skyte en fugl og kjenne at det var galt fordi det var unødvendig og bare påførte lidelse. Slike øyeblikk sier noe sant: Dyr er ikke ting. De kan lide. Vi skal ikke være likegyldige.

Når jorden eller dyrene settes øverst

Faren oppstår når dyrenes verdi løftes så høyt at menneskets verdi senkes. Da har vi ikke bare fått mer omsorg for dyr, men et forvrengt verdihierarki. Det samme kan skje i deler av klimatenkningen, når mennesker beskrives som virus, parasitter eller en plage for jorden. Da har man begynt å sette jorden, dyrene eller naturen over mennesket.

Det er alvorlig. Hvis mennesket ikke lenger er Guds bilde, men et problem skaperverket bør frigjøres fra, kan nesten hva som helst begrunnes. I ytterste konsekvens kan man rettferdiggjøre politikk som skader, begrenser eller fjerner mennesker for en større natur- eller dyresak.

Dette er en åndelig struktur. Det du setter øverst i verdihierarkiet ditt, fungerer som gud. For en kristen er Gud øverst, og under Gud står mennesket med en unik verdi. Dyrene og jorden har virkelig verdi, men ikke samme verdi. Flyttes dette rundt, går vi ikke bare inn i etisk forvirring, men i avgudsdyrkelse.

Hva står igjen

Det som står igjen, er at kristne må være de beste til å holde to sannheter sammen. Vi skal avvise etikk som setter dyr på nivå med mennesker, fordi den undergraver Guds bilde og menneskeverdet. Samtidig skal vi avvise hardhet, grådighet og dyremishandling, fordi dyr er skapt av Gud og lagt under vårt ansvar.

Derfor kan vi si nei til Peter Singers verdihierarki uten å si nei til dyrevern. Vi kan spise kjøtt uten å bli brutale. Vi kan være glad i dyr uten å gjøre dem til mennesker. Og vi kan forvalte jorden uten å glemme at mennesket, også det svakeste mennesket, bærer en verdi dyrene ikke bærer.