Ep.99 - Margaret Sanger: Abort som frigjøring

Kort oppsummering

Vi avslutter denne delen av serien om premissleverandører for den seksuelle revolusjonen med Margaret Sanger, grunnleggeren av bevegelsen som senere ble Planned Parenthood og en av de viktigste skikkelsene bak moderne språk om birth control, reproduktive rettigheter og abort som frigjøring. Sanger viser hvor kraftig ideen har blitt: At kvinner, familier og hele samfunn skal frigjøres gjennom kontroll over fødselstall, prevensjon og abort.

Vi prøver å være ærlige på at det finnes reelle problemer i bakgrunnen: fattigdom, store barnekull, mødres helse og kvinner som blir stående alene med ansvaret. Men vi avviser løsningen. Fra et kristent perspektiv er ikke svaret færre barn, svakere familier, abort og individuell uavhengighet. Svaret er sterke familier, fedre som tar ansvar, mødre som æres, barn som tas imot, og samfunn som støtter familien i stedet for å gjøre barn til problemet.

Sanger og gjennomslaget for birth control

Margaret Sanger ble født i 1879 og døde i 1966. Hun var amerikansk sykepleier og aktivist, og er særlig kjent for å ha startet American Birth Control League, som senere ble Planned Parenthood. Hun regnes også som den som gjorde birth control til et sentralt begrep.

Det er vanskelig å overvurdere gjennomslaget. Planned Parenthood er i dag sterkt forbundet med abort i USA, og språk som reproduktiv helse, reproduktive rettigheter, familieplanlegging og befolkningskontroll preger både politikk, bistand og internasjonale organisasjoner. Mange av argumentene som i dag fremstår som helt selvsagte, har røtter i Sangers prosjekt.

Vi sier samtidig en viktig disclaimer: Vi er ikke nødvendigvis imot absolutt alt hun var opptatt av. Spørsmålet om prevensjon, familieplanlegging og mødres helse er ikke flatt. Men premissene under prosjektet hennes er dypt problematiske, særlig når kontroll over barn og fødselstall blir fremstilt som nøkkel til frigjøring.

Fattigdom, store barnekull og en forståelig bekymring

Sanger vokste selv opp som ett av elleve barn i en fattig arbeiderklassefamilie. Det er ikke vanskelig å forstå at hyppige graviditeter, dårlig helse, lite ressurser og mange barn i fattigdom kan forme synet på fødsel, familie og morsliv. Vi vil ikke avfeie dette lettvint fra et rikt norsk velferdssamfunn.

Vi løfter selv frem barn som velsignelse og har oppmuntret mange til å få barn. Men vi må samtidig erkjenne at store barnekull i fattigdom kan være krevende. Det finnes situasjoner der familieplanlegging er et reelt spørsmål. Vi avviser ikke all prevensjon. Vi tror sex og barn henger dypt sammen, men vi tror også at seksualitet i ekteskapet har glede, tilknytning og fellesskap som en del av Guds gode gave.

Derfor handler ikke kristen kritikk om å late som alle problemstillinger er enkle. Spørsmålet er hva som blir løsningen. Hvis problemet er fattigdom, sårbare mødre og barn som ikke får omsorg, er det da færre barn og abort som er svaret? Eller er svaret å bygge familier, fedre, ekteskap, lokalsamfunn og økonomiske rammer som kan bære barn?

Kvinnefrigjøring gjennom å slippe barn

Sangers mest gjennomgripende arv er ideen om at prevensjon og abort er kvinnefrigjørende. Hvis kvinnen får kontroll over reproduksjonen, kan hun få kontroll over livet. Hun kan slippe graviditet, redusere antall barn, ta utdanning, arbeide, bli økonomisk uavhengig og leve friere.

Dette argumentet møter vi stadig. I abortdebatter heter det at abort handler om kvinners rettigheter, kvinnefrigjøring og kvinnekamp. Hvis vi er imot abort, blir vi fremstilt som kvinneundertrykkende. Dette er et direkte ekko av Sangers premisser.

Vi forstår argumentasjonen, men vi avviser menneskesynet bak. Hvis morsrollen blir det kvinnen må frigjøres fra, er noe allerede galt. Vi vil si at det faktisk kan være kvinnefrigjørende og kvinneforløsende å bli mor. Ikke fordi alle kvinner kun er mødre, men fordi kvinnens kropp, fruktbarhet og morsmulighet er en gave, ikke en feil i systemet.

Eugenikk og de uegnede

Sanger har også en mørk arv knyttet til eugenikk, eller rasehygiene. Hun har blitt kritisert for tanker om at abort, prevensjon og befolkningskontroll særlig burde rettes mot de såkalt uegnede. Det er ikke hovedsporet vi går dypest inn i, men det må nevnes fordi det viser hvor farlig logikken kan bli når noen begynner å vurdere hvilke mennesker det bør bli færre av.

Når barn ikke lenger først sees som gave, men som belastning, befolkningsproblem eller hinder for velstand, åpnes døren for en brutal sortering. Da kan fattige, syke, funksjonshemmede eller uønskede grupper bli fremstilt som et problem samfunnet bør redusere.

Kristen tro begynner et helt annet sted. Hvert menneske er skapt i Guds bilde. Verdien kommer ikke fra ønskethet, helse, økonomisk nytte eller samfunnets plan. Derfor kan aldri abort bli et rettferdig verktøy for sosial forbedring.

Befolkningskontroll som bistandspolitikk

Vi trekker også linjen fra Sanger til moderne bistand. Dette handler ikke bare om amerikansk abortpolitikk. Tanken om at fattige land skal hjelpes gjennom lavere fødselsrater, seksualopplysning, prevensjon og abort er blitt en sentral del av norsk bistand, FN-tenkning og internasjonal utviklingspolitikk.

Det er en av de store hellige kuene. Hvis vi vil hjelpe fattige ut av fattigdom, antar mange at nøkkelen er færre barn. Men da spør vi: Hva med familien? Hva med far? Hva med ekteskapet? Hva med stabile hjem? Hva med samfunn som hjelper familier med mange barn i stedet for å gjøre barna til selve problemet?

Vi mener den moderne løsningen bommer på målet. Hvis en enslig kvinne står med mange barn og lite støtte, er det ikke først og fremst barna som er problemet. Problemet er ofte fravær av forpliktet familie, fedre som ikke tar ansvar, økonomisk sårbarhet og oppløsning av ekteskapelige rammer. Da blir abort og prevensjon en teknisk løsning på et dypere sosialt og moralsk sammenbrudd.

Familien som kristent svar

Fra et kristent perspektiv er svaret familie: mor, far, barn, ekteskap, storfamilie, ansvar, støtte, trofasthet og samfunn som bygger rundt dette. Hvis målet er å hjelpe mennesker ut av fattigdom, er sterke familier ikke et sidespor. De er en nøkkel.

Vi peker på at gifte menn og kvinner med barn ofte gjør det bedre økonomisk enn oppløste eller ustabile familier. Det betyr ikke at alle vanskelige liv kan løses enkelt. Men det viser at kjernefamilien ikke er en undertrykkende struktur som må demonteres. Den er en beskyttende struktur som bør styrkes.

Når feminismen sier at kvinnen må bli selvstendig fra mann, barn og familie, svarer vi at verken mann eller kvinne er skapt til slik selvstendighet. Vi tror ikke på den frigjorte mannen som gjør en kvinne gravid og stikker av. Vi tror ikke på den frigjorte kvinnen som må løsrives fra barn for å bli fri. Vi tror på mann og kvinne som forplikter seg til hverandre og til barna.

Fedre som må holdes ansvarlige

Et sterkt poeng i samtalen er ansvaret til menn. Historisk har kvinner ofte båret de tyngste konsekvensene av graviditet utenfor ekteskap. Det er naturlig i én forstand, fordi barnet vokser i kvinnen. Hun kan ikke stikke av fra graviditeten. Men det betyr ikke at mannen skal slippe unna.

Vi sier det kraftig: En mann som gjør en kvinne gravid og stikker av, svikter dypt. Hvis abort ikke skal være en fluktvei, må samfunnet også holde menn ansvarlige. Vi er for at menn skal tvinges, sosialt og juridisk, til å ta ansvar for kvinnen og barnet. Problemet er ikke kvinnen som bærer barnet. Problemet er ofte mannen som ikke bærer sitt ansvar.

Dette er viktig fordi kristen abortmotstand ikke kan være sentimental. Hvis vi sier at barnet skal leve, må vi også si at far skal stå. Vi skal heie på alenemødre som tar vare på barnet. Men idealet er fortsatt familien, og det innebærer at mannen må kalles til ansvar.

Hva står igjen

Margaret Sanger viser oss hvor dypt ideen om abort som frigjøring har satt seg. Det som en gang var et radikalt program, er blitt moderne sunn fornuft: færre barn, mer kontroll, mer selvstendighet, mer reproduktiv frihet. Men under ligger en tragisk feil: Barnet blir et problem, og familien blir sekundær.

Det som står igjen for oss, er en bedre kristen historie. Barn er velsignelse. Morsrollen er ikke undertrykkelse. Fedre skal ikke stikke av. Familien er ikke fienden, men svaret. Og når samfunnet vil hjelpe fattige, kvinner og barn, må det ikke starte med å redusere barna. Det må starte med å bygge de rammene Gud har gitt for at mennesker kan leve, bære og blomstre sammen.