Ep.100 - Judith Butler: Alt er sosial konstruksjon

Kort oppsummering

Vi bruker Judith Butler som en nøkkel til å forstå hvorfor samtaler om kjønn, kropp, familie og språk i dag ofte føles som samtaler om selve virkeligheten. Butler er ikke opphavspersonen til hele den seksuelle revolusjonen, men hun er en av de viktigste tenkerne for den fasen vi står i nå: der kjønn ikke først forstås som noe gitt, biologisk og skapt, men som noe sosialt, språklig og performativt.

Poenget er ikke bare at Butler har skrevet vanskelig filosofi for akademia. Poenget er at tankene hennes har sivet ut i kjønnsstudier, queer-teori, aktivisme, språkbruk, skole, politikk og hverdagsbegreper. Når det heter at kjønn blir "tildelt ved fødselen", at familien må språklig utvides, eller at normative forestillinger om kjønn og seksualitet må utfordres, ligger det en hel virkelighetsforståelse under. Derfor må kristne ikke bare reagere på enkeltord, men forstå kampen om ordene.

Butler i forlengelsen av den seksuelle revolusjonen

Judith Butler kommer sent i forhold til den første seksuelle revolusjonen, men hun står midt i videreføringen av den. Vi har tidligere snakket om tenkere som utfordret ekteskap, seksualmoral, kjønnsroller og autoritet. Butler tar flere av disse trådene videre inn i et mer radikalt postmoderne spor. Det handler ikke lenger bare om å frigjøre mennesker fra bestemte normer. Det handler om å spørre om kategoriene vi bruker i det hele tatt er faste.

Butler er særlig kjent for Gender Trouble fra 1990. Der arbeider hun med ideen om at kjønn ikke først og fremst er noe man er, men noe man gjør. Kjønn blir forstått som et mønster av handlinger, forventninger, språk og sosiale gjentakelser. Vi peker på at hun ikke nødvendigvis avviser enhver biologisk realitet på en enkel måte, men at biologien mister sin styrende tyngde. Den faste kategorien blir dekonstruert, og forklaringsmodellen blir sosial konstruksjon.

Dette er grunnen til at Butler får enorm betydning. Hun gir språk til en kultur der alt som tidligere ble oppfattet som gitt, nå kan mistenkeliggjøres som norm, makt, fortelling eller konstruksjon. Da blir ikke "mann", "kvinne", "mor", "far", "familie" og "seksualitet" nøytrale ord. De blir steder der kampen om virkeligheten pågår.

Kjønn som noe vi gjør

Butlers kanskje mest kjente bidrag er tanken om kjønn som performativt. Vi oppsummerer det slik: Kjønn blir ikke forstått som en stabil, skapt realitet, men som noe som etableres gjennom handlinger, uttrykk, språk og sosial praksis. Det er ikke bare at mennesker spiller roller innenfor et biologisk kjønn. Det er at selve kjønnskategorien blir noe som oppstår og opprettholdes gjennom gjentakelse.

Dette er en kraftig forskyvning. I en kristen virkelighetsforståelse kan vi godt si at kultur, språk, vaner og forventninger former hvordan vi lever som menn og kvinner. Men det betyr ikke at de skaper mann og kvinne. Det betyr ikke at kroppen er irrelevant, eller at virkeligheten må underordnes menneskets egen fortelling om seg selv.

Butlers prosjekt gjør derimot at alt blir mer flytende. Hvis kjønn er noe vi gjør, kan det også gjøres annerledes. Hvis normene er konstruert, kan de brytes ned. Hvis kategoriene er produsert gjennom kultur, kan de omforhandles gjennom ny kultur. Dette forklarer hvorfor moderne kjønnsaktivisme ikke nøyer seg med toleranse for mennesker som lever annerledes. Den vil endre selve språket, institusjonene og forståelsen av hva et menneske er.

Når språket får skape virkeligheten

Et av de sterkeste sporene i episoden er språket. Postmodernismen er ikke bare opptatt av at vi beskriver virkeligheten med ord. Den tenderer mot å si at ordene former virkeligheten så dypt at det blir vanskelig å skille mellom virkelighet og språk. Diskursen, begrepene og fortellingene blir selve rommet der verden blir til for oss.

Vi bruker bildet av sovjetisk propaganda for å forklare noe av virkningen. Målet med propaganda er ikke alltid bare å få folk til å tro én bestemt løgn. Det kan også være å pumpe ut så mange fortellinger at mennesker mister tilliten til at sannhet i det hele tatt kan finnes. Da blir man desillusjonert. Man gir opp å spørre hva som er sant, og begynner heller å spørre hvem som har makt til å definere.

Dette er dypt postmoderne. Når alt blir fortelling, blir også kampen om ordene avgjørende. Derfor blir ord som "tildelt kjønn ved fødselen" så viktige. Det er ikke en uskyldig formulering. Den flytter kjønn fra kropp og skapelse til språk og sosial handling. Legen konstaterer ikke lenger en realitet, men ser ut til å tildele en kategori. Med ett ordvalg er en hel metafysikk smuglet inn.

Familieordene som kampplass

Vi bruker familiebegrepet som et konkret eksempel. Foreningen Fri og andre aktører bruker ord som regnbuefamilier, flerforeldrefamilier og valgte familier. Noen av ordene kan høres inkluderende og omsorgsfulle ut, men vi gjør samtidig noe med virkelighetsforståelsen. De bryter opp den gamle normative koblingen mellom mor, far og barn.

Når vi sier at en mamma, en pappa og barn er familie, er ikke poenget at alle andre mennesker skal behandles dårlig. Poenget er at ordet familie tradisjonelt har båret en bestemt skapelsesorden og sosial virkelighet. Når dette ordet utvides og omformes, endres også hva mennesker lærer å se som normalt, ønskelig og sant.

Derfor kan kristne ikke bare tenke at dette er språklige detaljer. Språk former forståelsen vår over tid. Selv om vi ikke tror at språket skaper virkeligheten på den måten postmodernismen hevder, vet vi at språket kan lære oss å se virkeligheten feil. Da må vi holde fast på at ordene våre skal ligne på det som faktisk er sant. Språket skal tjene virkeligheten, ikke erstatte den.

Normkritikk og queer-teoriens hovedfiende

Butlers tanker får stor betydning for queer-teori. Queer-teorien vil utfordre normative forestillinger om kjønn og seksualitet. Det høres kanskje akademisk ut, men det betyr i praksis et frontalangrep på den tradisjonelle forståelsen av mann, kvinne, ekteskap, familie og seksualitet.

Vi peker på at hovedfienden i dette prosjektet igjen blir den kristne forståelsen av familie, kjønn og seksualitet. Det er ikke tilfeldig. Kristendommen sier at Gud skaper, at kroppen betyr noe, at mann og kvinne er gitt som skapelsesrealiteter, at ekteskapet har en bestemt form, og at seksualiteten har en moralsk ramme. Alt dette står i veien for en filosofi som vil gjøre identitet og seksualitet flytende.

Det er derfor normkritikken ofte blir så aggressiv mot kristen tro. Den kristne virkelighetsforståelsen er ikke bare et alternativt privat livssyn. Den er en påstand om virkeligheten. Den sier at verden ikke begynner med menneskets selvdefinisjon, men med Guds skapende ord.

Hvor kristen tro svarer annerledes

Det kristne svaret begynner med at Gud skaper ved ord. Vi tror ikke at menneskelige ord skaper virkeligheten på samme måte som Guds ord gjør. Men nettopp fordi Gud har skapt en virkelig verden, må våre ord bøye seg for den virkeligheten. Når Gud skaper mennesket som mann og kvinne, er ikke dette et språklig maktgrep. Det er en god skapelsesgave.

Det betyr ikke at alle spørsmål om kjønn, kropp, smerte, identitet og erfaring er enkle. Vi lever i en fallen verden. Mennesker bærer sår, forvirring og lidelse også i forhold til kropp og identitet. Men kristen omsorg kan ikke bygges på å oppløse skaperverket. Den må bygges på sannhet, kroppens verdighet, nåde og et håp om helhet.

Derfor må vi være våkne i møte med begrepene. Vi trenger ikke godta alle ord som om de bare var nøytrale beskrivelser. Når ordene bærer en filosofi som bryter med skapelsen, må vi si fra. Ikke fordi vi er redde for språk, men fordi vi tror sannhet, kropp og virkelighet hører sammen.

Hva står igjen

Judith Butler hjelper oss å se hvorfor vår tids kjønnskamp ikke bare handler om politikk eller følelser. Den handler om hva virkeligheten er, hvem som får definere den, og om mennesket er skapt eller selvskapende. Når alt blir sosial konstruksjon, mister kroppen, familien og sannheten stabilitet.

Det som står igjen for oss, er behovet for kristne som forstår kampen om språket uten å la seg fange av postmodernismens premisser. Vi skal ikke late som ord ikke betyr noe. Men vi skal heller ikke gi ordene makt til å løsrive oss fra Guds skapte virkelighet. Kristen tro sier at Gud har talt, at verden er virkelig, og at mennesket finner frihet ved å leve i sannheten, ikke ved å dekonstruere den.